Referanser

Historien om Magnus:

Magnus veide 3,6 Kg da han kom til verden for snart 11 år siden. Selv om han måtte ha litt ”drahjelp” fra jordmord, gikk fødselen forholdsvis greit uten store komplikasjoner. Som baby var han lett å ha med å gjøre. Foreldrene minnes at Magnus trivdes godt i sitt eget selskap foran TV-en og at han var overraskende tidlig til å sove hele natten rundt. Sammenliknet med sine to eldre søsken var Magnus noe treigere motorisk utviklet, men han var uansett en lykkelig baby som sjeldent var til bry. Dette passet utmerket for den travle småbarnsfamilien som ofte måtte ty til hurtigmat for å få tidskabalen til å gå opp.

De første årene i barnehagen gikk veldig fint uten særlige utfordringer for verken Magnus eller familien. Om morgenen var han enkel for foreldrene å avlevere, han var godt likt av lærerne og stort sett fornøyd igjennom dagen. Det var først da Magnus ble tre-fire år at barnehagen begynte å merke at gutten hadde sosiale vansker. Han kunne lett bli sint og tidvis fysisk sammen med andre barn. På hjemmebane begynte han å bli vanskeligere i matveien og gikk oftere og oftere i ”tottene” til sine søsken. Han var sterk som en bjørn, var ukoordinert og motorisk klønete. Det var ikke uvanlig at både søsken og medelever i barnehagen fikk seg et kloremerke eller noe hardt kastet i hodet.

De første årene på skolen var vanskelige for Magnus. Foruten problemer med å finne seg til rette sosialt, hadde han samtidig betydelige utfordringer med å holde fokus i timene. Han hadde få venner og slet med å konsentrere seg om leksene. I tillegg, prøvde han flere ganger å hevde seg på arenaer utenfor skolen som for eksempel fotballbanen, speideren og skolekorpset. De motoriske –og sosiale vanskene hans gjorde det nesten umulig for ham. I fjerde klasse ble det tydelig at han trengte ekstra hjelp. Noen venner av familien anbefalte på dette tidspunktet at Magnus burde prøve Child in Balance. Et online trenings –og kostholdsprogram som hadde hjulpet deres datter. Det viste seg at dette skulle bli et vendepunkt for Magnus.

I løsningen fikk familien først en innføring av ulike faktorer som kan utløse atferds –og konsentrasjonsvansker. Deretter oppdaget de hvor viktig det skulle bli å følge Berit Nordstrands kostholdsråd. De forstod at livsstilsendringer krever mye motivasjon, planlegging og tid. Men enda viktigere for dem begynte familien for første gang på lenge å skjønne at det var håp for Magnus. Etter en grundig kartlegging av oppvekst, adferd og kosthold, samt filming av Magnus utførende spesielle aktiviteter, ble et opptreningsprogram foreskrevet.

Målet var å styrke områder i nervesystemet som ut i fra evalueringen testet svakt. Treningen inkluderte spesifikke øvelser tilrettelagt for Magnus. Dessuten gav programmet spesifikke kostholdsråd med mål om å styrke kroppen og forsterke opptreningen. En viktig del av trening bestod av primitiv reflekstrening og et interaktivt –og rytmebasert dataprogram som forbedret Magnus sine mentale timingegenskaper. Foreldrene var hele tiden motivert til å hjelpe Magnus underveis. Hele familien følte tidvis at programmet var omfattende og at treningen var tøff. De måtte over en tre måneders periode sette av 10 min til trening/øvelser hver morgen, middag og kveld. Kostholdsendringene var noe mer tidskrevende enn hurtigmatløsningen de tidligere hadde benyttet seg av, men etter hvert oppdaget hele familien at de begynte å få mer energi og bedre utholdenhet. Det faktum at Child in Balance var forskningsbasert og allerede hadde hjulpet andre i liknende situasjon hjalp dem å holde humøret og motivasjonen oppe.

Etter gjennomføring av programmet ble Magnus gradvis til helt ny gutt. Programmet rapporterte også, tallmessig, hvordan treningen hadde hjulpet. Det viktigst av alt var uansett at Magnus fungerte mye bedre i hverdagen.

Kommentarer fra Magnus sine foreldre etter endt program:

«Sinneutbrudd er nesten historie, han har fått en helt annen kroppslig kontroll og selvtillit, og han er på god vei til å ta igjen de andre faglig.»

 «Vi skjønner at dette er en prosess. Til tross for at det fortsatt er en jobb å gjøre, er CIB er en veldig god start. Vi kommer til å fortsette med kostholdsrådene og daglig aktivitet blir satt i fokus, da dette har gitt resultater på alle i familien.»

 

Magnus er bare en av mange barn som har fått hjelp av CIB.

Her er et par andre eksempler;

”Hun har sittet i ro og fargelagt i 30 min og lekt med leker i en time. Helt utrolig! Hun virker så mye mer i balanse.”            – Far til Saga, 8 år.

 ”Etter å ha fullført Child in Balance, er jenta vår mer trygg på seg selv. Tidligere ønsket hun helst å være hjemme på ettermiddager. Nå springer hun titt og stadig bort til venninner helt alene. Det er utrolig godt å se.” – Mor til Sara, 10 år.

Child in Balance opplever ofte at mange barn i dag dessverre er for lite fysisk aktive og spiser ”feil”. Dette er logisk nok ugunstig for barna som er avhengig av rikelig med næring, hyppig mosjon og varierte bevegelser for optimal utvikling. Viktigheten av en korrekt og stegvis moding av nervesystemet er essensielt for alle barn. Hjernen formes nemlig på lik linje som en muskel – etter hvilke næringsstoffer som er tilgjengelige og hvordan den stimuleres via sansemotorikken. Funksjonelle og nevrologiske umodenheter kan heldigvis kartlegges og trenes opp. Child in Balanse er her for å hjelpe.

 

 

Linker til relevant forskning:

«ADHD-barn kan bli friske med riktig kosthold»  adresseavisen

Cubillo, A., & Rubia, K. (2010). Structural and functional brain imaging in adult attention-deficit/hyperactivity disorder.

Curtis, L. T., & Patel, K. (2008). Nutritional and environmental approaches to preventing and treating autism and attention deficit hyperactivity disorder (ADHD): a review. The Journal of Alternative and Complementary Medicine, 14(1), 79-85.

Gunnar, M., and Quevedo, K. The neurobiology of stress and development. Annual Review of Psychology 58:145-73 (2003)

Kinney, D. K., Miller, A.M., Crownley, D.J., Huang, E., and Gerber, E. Autism prevalence following prenatal exposure to hurricanes and tropical storms in Louisiana. Journal of Autism and Developmental Disorders 38:481-88 (2008)

Pelsser, L. M., Frankena, K., Toorman, J., Savelkoul, H. F., Dubois, A. E., Pereira, R. R., … & Buitelaar, J. K. (2011). Effects of a restricted elimination diet on the behaviour of children with attention-deficit hyperactivity disorder (INCA study): a randomised controlled trial. The Lancet, 377(9764), 494-503.

Leisman G., Melillo R. (2010), Effects of motor sequence training on attentional performance in ADHD children, Int J Disabil Hum Dev 2010;9(4)

Leisman G, Melillo R, Thum S, Ransom MA, Orlando M, Tice C, Carrick FR (2010). The effect of hemisphere specific remediation strategies on the academic performance outcome of children with ADD/ADHD. Int J Adolesc Med Health. 2010 Apr-Jun;22(2):275-83.

Sarver, D. E., Rapport, M. D., Kofler, M. J., Raiker, J. S., & Friedman, L. M. (2015). Hyperactivity in attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD): impairing deficit or compensatory behavior?. Journal of abnormal child psychology, 1-14.

Shaffer, R. J., Jacokes, L. E., Cassily, J. F., Greenspan, S. I., Tuchman, R. F., & Stemmer, P. J. (2001). Effect of Interactive Metronome® training on children with ADHD. American Journal of Occupational Therapy, 55(2), 155-162

Taub G., MCGrew K.S., Keith (2007) Improvements in interval time tracking and effects on reading achievement, Psychology in the Schools, Vol. 44(8),